Hvor mange bilder er for mange? Jeg drev i mange år med fotoalbum. Jeg har mange album fra tidlig i 20-årene da jeg fortsatt sverget til analoge produkter. Men nå har jeg ikke produsert et fysisk fotografi på mange år. Jeg har sikkert en 100 GB med snapshots liggende på den eksterne harddisken, og 97 album på facebook. Omtrent 90 av dem er alkoholrelaterte. Til tross for at jeg beskytter dem med å hverken la bekjente eller familie se dem, er jeg overeksponert på internett. Ikke at å ha to (2) blogger hjelper stort på det. Da jeg la over bilder på laptopen igår hadde jeg over 450 bilder av fulle eller bakfulle folk. Mange av dem kan med hell slettes. Men mange er jo også særdeles underholdende. De kan lede til artige kommentarer med påfølgende latter. De bygger identitet og gruppetilhørighet for meg selv og mine venner. Selv for de som har passert 30. Før kom vennene mine hjem til meg og så på albumene, hvor deres lekne sider var behørig dokumentert. De satt stor pris på de albumene. Vi snakker fortsatt om dem. De er hjemme hos mamma og pappa, som heldigvi viser liten interesse for å utforske sin datters diverse bekjentskaper oppgjennom. Men hvordan skal de tusener med fyllebilder som er tatt de siste 8-9 årene, strengt tatt den delen av livet mitt hvor jeg har festet aller mest, bevares? Bør de bevares? Burde jeg begynne å slette album på facebook? Burde jeg bli hjemme resten av året og lage scrapbook av dem? Bruke tusenvis av kroner på fotopapir? Kan jeg få ettårig arbeidsstipend for det? Kan det bli kunst? Kan vennene mine noengang tilgi meg for at de mest lysskye delene av livene deres ligger på disk under mitt oppsyn?
Burde jeg starte en tredje blogg basert på alkoholrelaterte bilder og kalle det en moteblogg? Kan jeg få den sponset? Er det en fremtidig karrierevei? Jeg vet ikke.
Men mange av de fineste alkoholrelaterte bildene mine ligger på flickr-kontoen min, hvor man stort sett ikke skal se på folk for gjenkjennelse, bare for underholdning. Det er noe veldig fint med anonyme bilder. De er jo av deg, tross alt.
Sosialrealisme
Jeg har ikke giddet å høre noe særlig på Lily Allen før. Helt ærlig. Og jeg husker ikke helt hvorfor jeg sjekket ut det siste albumet. Men! Jeg er lamslått. Og redd.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
